Dette er vinterkolleksjonen - jeg har sett at sommer kolleksjonen også er lagt ut, men får vel drøye litt med å tenke på sommerklær i denne kulda.
torsdag 7. januar 2010
Klær fra Staff...
Dette er vinterkolleksjonen - jeg har sett at sommer kolleksjonen også er lagt ut, men får vel drøye litt med å tenke på sommerklær i denne kulda.
Home and cottage katalogen..
... igår fikk jeg kjøpt meg den hvite duken jeg ønsket meg 20 % rabatt er jo heller ikke å forakte
mandag 4. januar 2010
søndag 3. januar 2010
Ikke helt klar for slanking ennå...det får vente til i morgen...
Litt mer om druer... denneg gangen ;Syrah..
Kvaliteten er avhengig av at utbyttet holdes i sjakk, stokkene er frodige og druene mister lett den nødvendige syre og aroma for å lage den komplekse og tette kvaliteten markedet etterspør. Det samme skjer hvis druene får henger for lenge om høsten.
De beste syrah-vinene har gjerne lang levetid. I mange land og områder blir det stadig vanligere å blande med Cabernet Sauvignon. Syrah er også kjent for å gi kropp, struktur og holdbarhet til den mye dyrkede Grenache-druen.
Det landet som dyrker mest Syrah i dag er Australia, her kalles druen imidlertid Shiraz og den er opphavet til alt fra konsentrerte viner som trenger både lagring på fat og flaske, til billige, enkle bordviner. I det varme Australia får vinen en helt annen karakter enn den litt skarpe, pepperaktige kryddersmaken som ofte kjennetegner Syrah-vinene fra Rhône. De blir mykere, søtere, modnere med et umiskjennelig sjokoladepreg.
.
fredag 1. januar 2010
Jeg vet at jeg liker vinen når det er laget på denne druen ; Corvina..
I Veneto er Corvina ofte forvekslet med Corvinone, en rød drue brukes vanligvis i produksjon av halm viner. I lang tid var Corvinone regnet som en klone av Corvina, men DNA-profilering har vist at de er to forskjellige varianter. I 2005 viste DNA-bevis for at Corvina var en forelder variasjon til den venetianske drue Rondinella.
søndag 27. desember 2009
mandag 21. desember 2009
Eggnog oppskrift...
Eggnogens historie...
Andre eksperter vil ha det til at «nog" av Eggnog kommer fra ordet "noggin". wooden, En noggin var en liten, tre, skåret krus. Den ble brukt til å servere drinker på bordet i vertshus (mens du drikker ved brannen ble servert i kanner). Det er antatt at Eggnog startet som en blanding av spansk "Sherry" og melk. Den engelske kalte denne concoction "Dry sekk posset". . Det er veldig lett å se hvordan et egg drink i en noggin kan bli Eggnog.
Den sanne historien kan være en blanding av de to og Eggnog ble opprinnelig kalt «egg og grog i noggin". . Dette var et begrep som kreves forkortelse hvis det noen gang var ett.
Med sine europeiske røtter og tilgjengeligheten av ingrediensene, Eggnog ble raskt et populært vinterstid drink hele Colonial America.. Det hadde mye å anbefale det, det var rik, krydret og alkoholiserte.
Eggnog, På 1800 tallet ble den nesten alltid laget i store mengder, og nesten alltid brukt som en sosial drikk. Den var vanligvis servert i store selskaper og det ble notert av en engelsk besøkende i 1866, "Julen er ikke riktig observert mindre du brygger egg nogg for alle "
Selvfølgelig var julen er ikke den tiden Eggnog var populær. I Baltimore var det en tradisjon for unge menn til å kalle på alle sine venner på New års dag., . Mange av de som bodde i boliger i de Strapping stipendiatene ble tilbudt en kopp Eggnog, og slik at de gikk ble de mer og mer beruset. . Det var litt av en prestasjon å faktisk fullføre sine runder.
George Washington, var ganske fan av Eggnog og utviklet sin egen oppskrift som inkluderte rye whiskey, rum og sherry.. Det ble antatt å være en sterk drink som bare de mest modige var villige til å prøve.
.Eggnog er fortsatt en populær drikk i ferier, og dens sosiale karakter gjenstår.. Det er vanskelig å forestille seg en jul uten en kopp av "nog" for å ""sprite opp stemningen og gir munterhet og glede til forhandlingene. . Når du prøver ut noen av oppskriftene du finner, husk at i likhet med mange andre av våre store tradisjoner, det er historie og livet bak det lille skummende
lørdag 19. desember 2009
Prøver jo å lære meg litt om vin - ikke lett.. skal nå ta for meg noen vanlige drue sorter fremomver, denne gang :Druen Cabernet savignon...
.. er en rødvinsdrue som dyrkes i mange land, men utmerker seg best i litt kjølg klima og mager jord som i Frankrike, Italia og delvis i California. Druen har sitt opphav i Bordeaux i Frankrike, hvor den gjerne blandes med andre druetyper for å gi mer balanse og komplekse viner. Druene den blandes med er da helst Cabernet Franc, Petit Verdot, Malbec og Shiraz.
Historie...
På 1700-talet gikk druen under navnet Petite Vidure i Bordeaux. Det skal være foretatt en DNA-analyse som viser at druen opprinnelig er en krysning av to andre druesorter fra Bordeaux, nemlig Cabernet Franc og Sauvignon Blanc.
Druens karakter .....
I kjølige klima gir druen fra seg aromaer av spesielt solbær og modne mørke bær. Den gir faste tanniner som kommer fra skallet og druesteinene. I varmere klima gir druen aromaer av moden solbær og en søtere frukt. Tanninene blir bløtere og vinen føles rundere i smak.
Vin som er produsert av Cabernet Sauvignon er lett å kjenne igjen på smak og aroma. Den tåler og beriker seg dessuten svært godt på eikefat, gjerne over lang tid.
Dette er kanskje den mest berømte – og etter hvert mest brukte – rødvinsdruen i verden. Fra sitt opprinnelige hjemdistrikt i Bordeaux, er den i dag spredt til alle verdens vinproduserende regioner. I Bordeaux blandes den nesten alltid med andre druer, men i den nye verden brukes den hovedsakelig i endrueviner.
Det spesielle er at uansett hvor denne druen vokser makter den å lage vin som er svært karakteristisk og vanskelig å ta feil av. På tross av sin lett gjenkjennelige sjel og karakter, klarer få andre druer å utrykke de forskjellige ”terroir,” vinifikasjonsmetoder og årganger så tydelig som Cabernet Sauvignon. Den tåler og beriker seg dessuten svært godt på eikefat, gjerne over lang tid.
Druen har et tykt skall som gjør den motstandsdyktig mot sykdommer og råte, samtidig som det også gir flott farge til vinen. I kjølige klima gir druen fra seg aromaer av spesielt solbær og modne mørke bær. Den gir faste tanniner som kommer fra skallet og druesteinene. I varmere klima gir druen aromaer av moden solbær og en søtere frukt. Tanninene blir bløtere og vinen føles rundere i smak.
Cabernet Sauvignon gir fargesterke viner med stor smaksrikdom. Aromabildet er ofte fruktig med preg av solbær og kryddertoner. Cabernet-vinene er ofte godt egnet for fat- og flaskelagring
Overraskende god amerikaner..
Colombia Valley¨
Produsent : Hedges Family
Område : USA , Washington
Farge og duft: Klar dyp rød. Flott kjølig duft av mørke bær, uter og vanilje, nydelig cabernetpreg, fine jordsmonnstoner og litt fat.
Smak av røde bær med lang fruktig ettersmak.
Bløtt anslag, god sødme, flott syre og god fasthet fra fine slanke tanniner, sitter lenge med svært godt friskhet i finishen. (2006)
Vurdering hos Apritif ;
En svært elegant amerikansk rødvin for de neste fem årene. Meget godt kjøp. 89 p (2006) (Godbiter i pollisten - 22.01.09)
Bruksområde: Allround rødt kjøtt.
Laget av: Cabernet sauvignon, merlot, syrah
Alkoholinnhold: 13,7%
kr 199,-
Barolo - "Kongenes vin - Vinens konge"
En Bricco Rocche Brunate 1996Barolo er navnet på en rødvin fra en av Italias fremste vinappelasjoner. Appelasjonen Barolo DOCG er en del av vindistriktet Langhe i regionen Piemonte i Italia. Vinen har fått tilnavnet «Kongenes vin – Vinens konge».
Regionale og lovmessige krav til Barolo
Barolo kan kun lages av vindruen Nebbiolo, og av de ulike variantene av druen (Michet, Lampia og Rosé). Druen må ha et minimum alkoholinnhold på 12,5 volumprosent, og den ferdige vinen må holde minimum 13 prosent. Vinen kan ikke legges for salg før etter måneders lagring, etter første januar i året etter innhøstingen av druene, hvorav 12 måneder må være på trefat. Etter 48 måneders lagring, hvorav 24 på trefat, kan vinen få betegnelsen «Riserva». Det er for Barolo DOCG kun tillatt et utbytte på 56 hektoliter per hektar (52 hl/ha etter lagring).
torsdag 26. november 2009
Amarone vin..
Moderne og tradisjonell stil
Tradisjonelt kom Amarone-druene fra vinmarker dyrket med det gamle pergola-systemet hvor vinstokkene får stor høyde og druene henger under et løvtak.
Det gir ikke perfekt modnede druer og kan fremkalle råte i druene
Produsentene ønsket imidlertid gjerne et lite angrep av edelråte i druene for å få en mer fyldig, myk vin med mindre taninn (garvestoffer) og bitterhet. Tradisjonelt ble også vinene lagret på store gamle eikefat. Flere produsenter sverger fremdeles i all hovedsak til denne fremgangsmåten, som for eksempel Quintarelli, Tommasi og Masi
I dag er det en klar dreining mot en vinstil hvor man ønsker å unngå edelråte på druene for å få frem mer farge, renere fruktsmak og mer typisk rødvinsstruktur i vinene med gode tanniner. Pergola-systemet byttes nå derfor mer og mer ut til fordel for tettere beplantede vinmarker med lav beskjæring. Det gir mer konsentrerte druer som er bedre modnet og hindrer råte. I tillegg brukes gjerne nyere små franske eikefat til modningen av vinene. Typiske produsenter i denne stilen er Cecilia Beretta, Allegrini, Romano dal Forno og Tomaso Bussola.
Det går også et stort skille mellom mer ”elegante” Amarone-viner på rundt 15 prosent alkohol og de mer ekstreme vinene på over 16 prosent alkohol. Med noen unntak vil vi normalt ikke anbefale de mest alkoholsterke utgavene. De blir rett og slett for mye av det gode.
Kjellervin
Det er vel verd å lagre topp Amarone-viner. De utvikler mer kompleksitet og harmoni etter omtrent 10 år og kan fint lagres til de er 30 år gamle eller mer.
Årganger
2001, 1999, 1998, 1997 er de seneste årgangene av toppkvalitet for Amarone. 2000-årgangen virker litt oppskrytt med mange noe ufriske viner. Det lønner seg nå å handle inn Amarone da 2002 og 2003-årgangen ikke er helt på topp.
Matfølge
Amarone passer kanskje aller best alene som en ren ”nytevin”. De mer elegante utgavene kan passe til litt sterke faste oster, eller kanskje kraftig grillet entrecôte med litt krydder. Moden Amarone i tradisjonell stil kan også passe til kraftig vilt. Men vær forsiktig med alkoholen, den er høy og det finnes normalt bedre følge til både entrecote og vilt enn Amarone
mandag 23. november 2009
Vin, hodepine og garvestoffer...
For rødvin er disse stoffene selve ryggraden i vinen - de hjelper den å eldes med verdighet. Uten dem har rødvin ingen framtid - den tåler så og si ingen lagring.
søndag 22. november 2009
Lutefisk..
Vinsmaking
For en vinelsker så var det bare å melde seg på da det endelig ble arrgangert vinsmaking i min lille vestfold by. Og med julen for døren så ble det ekstra spennende med litt vintips til julematen.
Jeg har vært på en vinsmaking tidligere - men her skulle det kombineres mat og drikke, og den kobinasjonen er viktig, vin alene smaker helt annerledes en når den kommer sammen med mat.
Livet er for kort til at man skal la seg begrense - særlig med andres vanetenking. Mange drikker ikke øl og tåler ikke brennevin under en hel middag. Så her kommer noen forslag til "alternativt" drikke til julematen vi skal kose oss med i tiden fremover.
Lutefisk
Jeg velger å starte med lutefisk som ikke akkurat er min favoritt i julen - men med alderen så utvider man jo sin smak. Det var overraskende at det skulle serveres søt, hvit. dessertvin til retten, men med et åpent sinn så gir man alt en sjanse.
Lutefisk i seg selv er ikke veldig sterk på smak. Det er stort sett tilbehøret som krydrer denne retten. Vi må derfor han en vik som kan utgjøre en motvekt for fedmen fra baconet og som har nok garvestoffer til å matche lutesmaken. Ertestuing og sennep er ganske runde og milde i smaken og man trenger dermed en hvitvin med litt fedmed/ fyldighet, men samtidig med nok fruktsyre til å "friske opp" og en god del restsødme i ettersmaken. Det beste er å velde en god tysk spâltese eller en delikat hvitvin fra enten Loire eller Bordeaux . Vi fikk smake en Ch. Haut - Clavierie 2003 og jeg må si jeg ble positivt overrasket. Dette er noe jeg kan anbefale for julens lutefisk.
Ch. haut-Claverie 2003
Middels dyp gyllen. Aroma med preg av fersken og honning, ettersmak med streif av sitrus og marsipan
Pris: Kr. 129,90
Varetype: Hvitvin
Land/Distrikt: Frankrike - bordeaux
Passer til: Dessert , ost og lutefisk
Flaskestørrelse:
37,5 cl
Råstoff: 80% Semillon, 20% Sauvignon Blanc
Alkohol 14%
Rakfisk
Det beste å drikke til rakfisk er en litt kraftig og oksidert hvitvin med en bra sødme som tyske Riesling fra Rhinen og østeriske viner. En frisk vin som dufter blomster, sitrus og eksotiske frukter fra Cötes de Gascogne - distriktet. Vi fikk servert Domaine de Joy L`Etoile 2008 . Smakstesten før vi fikk servert maten var veldig syrlig - anbefales ikke som veranda vin for min smak. MEN da den ble kombinert med rakfisken - hmmmm de utfylte hverandre perfekt. En virkelig mat og vinopplevelse.
Domaine de Joy l'etoile 2008
Lys grønngul. Ung, ren fruktighet preget av eple og sitrus, innslag av melon og krydder
Land/distrikt: FRANKRIKE, SØRVEST
Råstoff: 50% COLOMBARD, 25% UGNI BLANC, 25% GROS MANSENG
Innhold: Alkohol 11,50% Sukker: 5,00 g/l Syre: 6,90 g/l
Pris : kr 89.90










